Evaluering av fagfornyelsen samisk
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole ble sommeren 2020 tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet for å evaluere fagfornyelsen Samisk. Prosjektet Evaluering av fagfornyelse i samiske skoler og for samiske elever startet i 2020 og gikk frem til 2024, da Utdanningsdirektoratet avsluttet prosjektet. Prosjektet var organisert i tre delprosjekter. Formålet var å evaluere intensjoner, prosesser og konsekvenser etter innføringen av fagfornyelsen (Kunnskapsløftet 2020 Samisk, LK20S, og Kunnskapsløftet 2020, LK20) knyttet til samisk innhold, samiske språk, samiske verdier og samisk kultur.
Evalueringen besto opprinnelig av tre delprosjekter:
- Læreplanreform i et urfolksperspektiv
- Samisk språkopplæring
- Den operasjonaliserte læreplanen i samiske skoler
Prosjektene skulle undersøke:
- Fagfornyelsens intensjoner om samisk innhold, hvordan det gjenspeiles i LK20 og prosessen i læreplanutviklingen
- Fagfornyelsens forståelse av opplæring i samisk, premisser for opplæring i samisk og læreres erfaringer med samisk språkopplæring
- Hvordan forstås fagfornyelsen i samiske skoler og hvordan virker den i praksisfeltet
Den forskningsbaserte evalueringen hadde som mål å bidra med kunnskap som ville være nyttig for beslutningsdeltakere, forvaltning, skolens praksis og elevenes læring knyttet til samisk innhold.
Det er kun rapporten fra det første delprosjektet som er blitt publisert. Prosjektet blev avsluttet før de andre rapportene ble publisert.
Prosjektgruppens forskere er:
- Hege Merete Somby (prosjektleder og delprosjektleder for WP1)
- Kamil Øzerk (delprosjektleder for WP2)
- Ylva Jannok Nutti (delprosjektleder for WP3)
- Nils Dannemark
- Rauna Rahko-Ravantti
- Berit-Ellen Juuso
- Maren Palismaa
- Rauni Äärelä-Vihriälä
- Anne Birgitte Fyhn
- Rauna Triumf
- Laila Aleksandersen Nutti
Delprosjekt 1: Intensjoner, prosesser og forståelser i et urfolksperspektiv
I det første delprosjektet stiller vi to hovedspørsmål: Hvilke intensjoner hadde fagfornyelsen når det gjaldt å ivareta samiske perspektiver i læreplanverket, og hvordan gjenspeiles dette i læreplanens overordnede del og i fagplanene? Hva kjennetegnet prosessen frem mot de ferdige fagplanene i LK20/LK20S?
For å besvare forskningsspørsmålene har vi sett på intensjonene som ble fremstilt i Meld. St. 28 (2015-2016) og gjennomført en dokumentanalyse som benytter kritisk diskursanalyse av læreplaner i LK20 der samisk eksplisitt inngår. Vi har også intervjuet informanter som var samiske representanter i læreplangruppene for å få innsikt i prosessen de deltok i.
Funnene viser at det har vært spesifikke intensjoner for å ivareta samiske perspektiver i læreplanverket, men at det er uklart hva disse er.
Det eksplisitte samiske innholdet i læreplanene, er i stor grad formulert fra et ikke-samisk ståsted og kompetansemål der eksplisitt samisk innhold er nevnt, har lave kognitive måloppnåelser (jf. Blooms taksonomi).
En av hovedintensjonene med fagfornyelsen var å begrense antall kompetansemål og eksplisitte målformuleringer, men det har vært en utfordring å finne det hensiktsmessige nivået mellom eksplisitt og implisitt samisk innhold. Det stilles spørsmål om mer avanserte og nyanserte kompetansemålformuleringer kan ivaretas på en god måte når det er få læringsressurser (som samiske lærere og læreverk) med kvalitativt god kunnskap om samiske temaer.
Arbeidet i læreplangruppene viste at representantene både måtte representere sine fagområder og det samiske innholdet. Representantene som deltok i utvikling av samiske læreplaner opplevde prosessen som lærerik og givende, med stor grad av selvbestemmelse, mens de som deltok i ikke-samiske læreplangrupper hadde vanskelig for å få gjennomslag for samisk innhold.
Link til rapport:
Evaluering av fagfornyelsen samisk 1: Intensjoner, prosesser og forståelser i et urfolksperspektiv av Hege Merete Somby, Nils Ivar Skarpmoen Dannemark og Ylva Jannok Nutti