Sámi fágaođastusa evalueren
Evaluering av fagfornyelsen Samisk
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole ble sommeren 2020 tildelt midler for å evaluere fagfornyelsen Samisk fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet Evaluering av fagfornyelse i samiske skoler og for samiske elever gjennomføres i perioden 2020–2025, og er organisert i tre delprosjekter som vil evaluere hvordan det samiske innholdet, samisk språk, verdier og kultur fremstilles i Kunnskapsløftet 2020 Samisk (LK20S) og Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
Evalueringen består av tre delprosjekter:
- Læreplanreform i et urfolksperspektiv
- Samisk språkopplæring
- Den operasjonaliserte læreplanen i samiske skoler
Prosjektene skal undersøke:
- Fagfornyelsens intensjoner om samisk innhold, hvordan det gjenspeiles i LK20 og prosessen i læreplanutviklingen
- Fagfornyelsens forståelse av opplæring i samisk, premisser for opplæring i samisk og læreres erfaringer med samisk språkopplæring
- Hvordan forstås fagfornyelsen i samiske skoler og hvordan virker den i praksisfeltet
Den forskningsbaserte evalueringen skal bidra med kunnskap som er nyttig for beslutningsdeltakere, forvaltning, skolens praksis og elevenes læring knyttet til samisk innhold. Prosjektet vil utvikle kunnskap om og gi innsikt i prosesser frem mot et ferdig læreplanverk på ulike nivåer fra det formelle læreplanverket mot det erfarte læreplannivået. Det vil legges stor vekt på det operasjonaliserte nivået.
Prosjektgruppens forskere er:
- Hege Merete Somby (prosjektleder og delprosjektleder for WP1)
- Kamil Øzerk (delprosjektleder for WP2)
- Ylva Jannok Nutti (delprosjektleder for WP3)
- Nils Dannemark
- Rauna Rahko-Ravantti
- Berit-Ellen Juuso
- Maren Palismaa
- Rauni Äärelä-Vihriälä
- Anne Birgitte Fyhn
- Rauna Triumf
- Laila Aleksandersen Nutti
Delprosjekt 1: Intensjoner, prosesser og forståelser i et urfolksperspektiv
I det første delprosjektet stiller vi to hovedspørsmål: Hvilke intensjoner hadde fagfornyelsen når det gjaldt å ivareta samiske perspektiver i læreplanverket, og hvordan gjenspeiles dette i læreplanens overordnede del og i fagplanene? Hva kjennetegnet prosessen frem mot de ferdige fagplanene i LK20/LK20S?
For å besvare forskningsspørsmålene har vi sett på intensjonene som ble fremstilt i Meld. St. 28 (2015-2016) og gjennomført en dokumentanalyse som benytter kritisk diskursanalyse av læreplaner i LK20 der samisk eksplisitt inngår. Vi har også intervjuet informanter som var samiske representanter i læreplangruppene for å få innsikt i prosessen de deltok i.
Funnene viser at det har vært spesifikke intensjoner for å ivareta samiske perspektiver i læreplanverket, men at det er uklart hva disse er.
Det eksplisitte samiske innholdet i læreplanene, er i stor grad formulert fra et ikke-samisk ståsted og kompetansemål der eksplisitt samisk innhold er nevnt, har lave kognitive måloppnåelser (jf. Blooms taksonomi).
En av hovedintensjonene med fagfornyelsen var å begrense antall kompetansemål og eksplisitte målformuleringer, men det har vært en utfordring å finne det hensiktsmessige nivået mellom eksplisitt og implisitt samisk innhold. Det stilles spørsmål om mer avanserte og nyanserte kompetansemålformuleringer kan ivaretas på en god måte når det er få læringsressurser (som samiske lærere og læreverk) med kvalitativt god kunnskap om samiske temaer.
Arbeidet i læreplangruppene viste at representantene både måtte representere sine fagområder og det samiske innholdet. Representantene som deltok i utvikling av samiske læreplaner opplevde prosessen som lærerik og givende, med stor grad av selvbestemmelse, mens de som deltok i ikke-samiske læreplangrupper hadde vanskelig for å få gjennomslag for samisk innhold.
Link til rapport:
