cuoŋománu 27. beaivi 2023

Innspill på åpent høringsmøte i Stortinget

Innspill fra Sámi allaskuvla- Samisk høgskole til Meld. St. 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning.

Åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité 24. april 2023 

Av rektor Laila Susanne Vars og instituttleder John Marcus Kuhmunen:

Sámi allaskuvla- Samisk høgskole takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteen i denne saken. Vårt innspill til komiteen vil konsentrere seg om:

  1. Økt kunnskap om samer, samisk språk, kultur og samfunnsliv i det norske samfunnet
    1. Utvidelse av ordningen Samiske veivisere
    2.  etablering av et Ofelaš-senter (Veivisersenter) for å styrke det samiske innholdet særlig i lærerutdanningene i Norge
  2. Satsing på begynnerkurs i samiske språk for å få økt antallet samiske språkbrukere
  3. Samisk tolke-og oversetterutdanning

 

1. Økt kunnskap om samer, samisk språk, kultur og samfunnsliv i det norske samfunnet

  1. Utvidelse av ordningen Samiske veivisere.

Samisk høgskole har i snart 20 år forvaltet ordningen Samiske veivisere på oppdrag fra regjeringen. Samiske veivisere er studenter som reiser rundt i Norge og holder foredrag om samer, først og fremst på videregående skoler. Veiviserne studerer Samisk kultur- og samfunnskunnskap ved Samisk høgskole, og arbeidet som veiviser er del av utdanningen deres. Elevene som får skolebesøk, får et spennende innblikk i den samiske verden, hvordan det oppleves å være del av et urfolk, og hvordan samer flest lever i dag. Veiviserne forteller om alt fra koftetradisjoner og språk til historie og hverdagsliv, og de er godt trent i å svare på spørsmål. Reise og eventuelt opphold for veiviserne er dekket på forhånd, og det er gratis for skolen å få besøk og foredrag.  Denne ordningen har vært en stor suksess og har bidratt til å øke kunnskapen om samer, samiske språk, kultur, næringer og samfunnsliv blant elever på videregående skoler i Norge. Veiviserne gjennomfører en utdanning innenfor samisk kulturkunnskap, og deler av denne utdanningen kan også tas av andre studenter som ønsker å styrke sin samiske kulturkompetanse, f.eks ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Vi arbeider også med å få på plass igjen et eget utdanningstilbud for å styrke samisk kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren, et studium som tidligere ble tilbudt ved vår høgskole. De samiske veiviserne får et stort antall bestillinger til skolebesøk, og har ikke kapasitet til å besøke så mange videregående skoler som hadde vært ønskelig. Antallet bestillinger har økt merkbart den siste tiden. Samisk høgskole er i dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet om å styrke og utvide ordningen med Samiske veivisere slik at flere skoler kan benytte seg av denne ordningen.

Vi ber om at komiteen i sin innstilling kan synliggjøre behovet for å styrke ordningen med Samiske veivisere som et viktig tiltak for å styrke kunnskapen om samiske forhold blant ungdom i Norge samt for å forebygge hatefulle ytringer og hets mot samer som er et stort samfunnsproblem i Norge.

 

  1. Etablering av et Ofelaš-senter (Samisk veivisersenter) for å styrke det samiske innholdet særlig i lærerutdanningene i Norge

Meldingen peker på at institusjonene i UH sektoren skal vurdere hvordan de kan bidra til å styrke det samiske innholdet i profesjonsutdanninger slik som i lærerutdanningene. Samisk høgskole har gjennomført et forprosjekt og undersøkt behovene som ulike universiteter og høgskoler i Norge har når det gjelder faglig bistand til å styrke det samiske innholdet i sine lærerutdanninger. Undersøkelsen viser at det er liten kompetanse om samiske forhold ved landets lærerutdanninger. Samisk høgskole ønsker å etablere et senter tilknyttet fagmiljøet som arbeider med de Samiske veiviserne, et eget Ofelašsenter (Veivisersenter) som skal utvikle tjenester og læringsressurser som kan styrke det samiske innholdet i lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger. Dette arbeidet vil basere seg på de erfaringene vårt fagmiljø har med å forvalte ordningen med Samiske veivisere. Senteret skal bidra til å for å sikre at lærerutdanningene i hele Norge får styrket sitt faglige innhold om samer, samiske språk, næringer og kulturer. En nylig rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at samer er særlig utsatt for hatefulle ytringer, hets og rasisme. Det er ikke utviklet egne tiltak for å forebygge slike ytringer. Etableringen av et eget Veivisersenter  ved Samisk høgskole vil kunne være et viktig bidrag i dette arbeidet. Derfor har Samisk høgskole i 2022 søkt Kunnskapsdepartementet om midler til etablering av et senter for styrking av det samiske innholdet i profesjonsutdanningene. Dette initiativet er ikke omtalt i meldingen selv om departementet skriver at sektoren bør vurdere slike tiltak, har mottatt vår søknad og fått orientering om dette arbeidet. Samisk høgskole har igangsatt et eget etter-og videreutdanningstilbud høsten 2023 som skal styrke samisk kultur og samfunnskompetanse for ansatte i barnehager. Vi har dermed på plass tiltak for å styrke samisk kulturkompetanse både i barnehage, grunnskole og videregående skole, men mangler enda et tilbud for lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger.

Vi ber komiteen i sitt innspill inkludere informasjon om arbeidet som er igangsatt ved Samisk høgskole med å etablere et samisk Ofelaš-senter for å styrke det samiske innholdet i landets lærerutdanninger og for å forebygge hatefulle ytringer og hets mot samer.

 

2.Satsing på begynnerkurs i samiske språk for å få økt antallet samiske språkbrukere

Samisk høgskole viser til at Sametinget har etterlyst en nasjonal satsing på begynneropplæring i samiske språk for samer som har mistet språket, og for nye samiske språkbrukere. Samisk høgskole er enige i at en slik satsning bør være en konkret oppfølgning av stortingsmeldingen om rekruttering og kompetanse. Det er behov for å styrke kapasiteten i begynneropplæringstilbudet i samisk slik at samfunnet kan få den samiskspråklige kompetansen som trengs i utdanning, forvaltning, helse- og sosialsektor mv. Inntil antallet som tar samisk som første- og andrespråk i videregående opplæring har økt betraktelig fra dagens nivå, vil det være et stort behov for kompenserende tiltak i form av begynneropplæring i samisk for voksne.

Vi ber komiteen støtte opp om Sametingets forslag om en nasjonal satsning på begynneropplæring i samiske språk, som et viktig tiltak for å følge opp målsetningene for FNs Urfolksspråktiår og som et tiltak for oppfølgning av Sannhets-og forsoningskommisjonens arbeid.  Assimileringspolitikkens konsekvenser er fortsatt svært synlige i samiske samfunn, for å sikre at flere voksne kan lære seg samiske språk må det etableres flere studieplasser for studiepoenggivende begynnerkurs på universitets-og høgskolenivå og tilbudet må utvides til flere geografiske områder i Norge, særlig sjøsamiske områder hvor språktapet har vært betydelig.

 

3. Samisk tolke-og oversetterutdanning

Samisk høgskole har søkt om å få studieplasser til å etablere en samisk tolkeutdanning, for å sikre en effektiv oppfølgning av den nye språkloven og tolkeloven. Vi har ikke fått studieplasser til tross for at vi er eneste institusjon som ønsker å etablere et slikt studium. Det er svært få samiskspråklige tolker i tolkeregisteret og få som har tolkeautorisasjon. Samisk høgskole har overtatt ansvaret for tospråkstesting og autorisering av samiske tolker fra OsloMet, og arbeider med å få på plass en egen samisk tolkeutdanning. 

Vi ber komiteen synliggjøre behovet for en egen samisk tolke- og oversetterutdanning for å sikre at språkloven, sameloven og tolkelovens bestemmelser overholdes.